Gå til Prislisten

Verkstedtjenester fra Fue.no

Fue.no har våre serviceteknikere blitt fabrikkopplært på nesten alt av utstyret vi selger. Dette gir oss det beste utgangspunktet for å følge opp kunde etter salg og sikring av gode kundeforhold. Leverer du utstyret ditt til service hos oss så skal du være trygg på at vi kun benytter originale deler og følger produsentenes anvisninger for riktig utført service. Ikke nøl med å ta kontakt med oss på forhånd om du har spørsmål om service på ditt utstyr!

Hvorfor må jeg levere utstyr på service?

Utstyrsservice er viktig for at utstyret skal holde seg i topp funksjonell tilstand. Dykkerutstyret slites med bruk over tid, og dette må følges opp for at det skal fungere som tiltenkt. I noen tilfeller kan det være et krav fra produsent at service gjennomføres for at garanti skal opprettholdes. Dykkerutstyrets funksjon er å holde oss i live under vann, eller har en kritisk oppgave, og det er dermed helt nødvendig at det vedlikeholdes skikkelig. Har du utstyr som brukes i jobb eller kurssammenheng kan du eller arbeidsgiver også være lovpliktet å følge opp service etter produsentents anvisninger på utstyret som benyttes.

Innsending av Service

Skal du sende en pakke til oss må denne sendes til vår postadresse:

Hansen Protection AS avd. Fue.no
Postboks 643 Løren, 0507 Oslo

Har du booket service på nett så legg ved referanse til bestilling. Har du ikke booket service så legg med vedlegg og beskrivelse av arbeid som ønskes utført.  Du må også legge ved din kontaktinformasjon og returadresse. 

Kunde står selv ansvarlig for å sende pakker til riktig adresse. Pakker som sendes til vår besøksadresse havner på post i butikk og blir ikke levert direkte til oss. Vi har ikke alltid anlending eller mulighet til å hente ut pakker som er sendt til feil adresse. 

Priser for Utstyrsservice

Ventilservice

APEKS / AQUALUNG
SCUBAPRO / HALCYON

Flaskeservice

TRYKKPRØVING
O2 VASK / KRANSERVICE

Suex Scooter

JJ-CCR Rebreather

Elektrisk

Om ikke annet er spesifisert på produktsiden til serviceartikkelen, er alle priser regnet uten deler eller andre tilleggskostnader. Ta kontakt med oss om du er usikker på pris på serivce.

Vedlikehold av utstyr

Pusteventiler

Pusteventiler har fra de fleste produsenter en anbefaling om vedlikehold årlig eller hvert 100 dykk. Dette er både for å opprettholde korrekt funksjon og i noen tilfeller for å opprettholde produktets garanti. Ventilene brukes stort sett  i saltvann som fremprovoserer korrosjon. I både 1. og 2. trinn sitter det beveglige deler og o-ringer som må byttes regelmessig for å sikre at ventilene leverer riktig mengde gass til dykkeren og for å bytte ut deler som slites under bruk. Utelatt service kan i mange tilfeller føre til økt slitasje og reduserer levetiden. 

Det er flere ting som påvirker ventilens funksjon over tid. 

  • Hvilken type dykking man bruker ventilen til.
  • Hva slags vann og forhold ventilene benyttes i.
  • Hvor ofte man dykker.
  • Normalt vedlikehold og oppbevaring.
  • m.m.

Selv med jevnlig utført service kan det til tider være nødvendig å bytte enkelte deler på ventilen. Dette kan være fordi delen har fått seg en skade eller har slitt seg ut. I de fleste tilfeller påfører dette kun en liten ekstra kostnad, men i tilfeller med større skader eller langt interval mellom service kan dette bety en betydelig kostand og det kan være behov for å bytte ut ventilen men en ny. Serviceteknikere på fue vil alltid kontakte deg om ekstra deler utgjør en betydelig sum. 

Ventilservice på fue inkluderer  bla. det følgende:

  • Fullstendig demontering, bytte av o-ringer og pakninger og o2 vask av 1. og 2. trinn. 
  • Inspeksjon og test av slanger og fjerning av korrosjon, o-ringer byttes
  • Korrosjonsfjerning på Manometer og test
  • Bytte av Svivel mellom SPG og HP slange
  • Justering og test av ventiler før ferdigmelding. 
  • Om nødvendig vil kunde få tilbakemelding om vi ser slitasje på ventilene som kan unngås med bedret vedlikehold. 

Dykkeflasker og kraner

Dykkeflasker må leveres på service for å sjekke flaskens tilstand etter strenge standarder. Dykkeflasker er også regulert etter arbeidstilsynet og må kontrolleres første gang 3 år etter produksjonsdato og deretter annenhvert år.

Har du ikke gyldig kontrollstempel på flasken din vil du i utgangspunktet ikke få flaskene dine fylt hverken på klubbens kompressor eller i butikk som tilbyr luftfylling da begge er underlagt arbeidstilsynets regelverk. 

Det er en rekke forskjellige ting vi sjekker under kontroll av trykkluftflasker for dykking. Det er bl.a.:

  • Inspiserer flasken utvendig for korrosjon og andre skader.
  • Inspiserer flaskens hals og gjengeparti for skader, og tetteflate inspiseres.
  • Flasken blir innvendig inspisert for korrosjon, skader og andre fremmedlegemer.
  • Gjenger blir tolket og kontrollert for korrekt størrelse.
  • Kran blir funksjonstestet, inspisert for skader, gjenge tolket og sjekket.
  • Flaske blir trykktestet til testtrykk og permanent utvidelse utregnes. 

Godkjennes flasken for videre bruk stemples vårt kontrollnr. inn i flaskens skulder + datomerking MM/ÅÅ. Da vil flasken kunne fylles i to år til. 

Bruker du en flaske som personlig bank eller til fylling/dekantering av paintball eller airsoft så kan flasken merkes med Å(Åndedrett) og er da godkjent for 5 år med bruk for neste kontroll. Er flasken merket med Å kan den ikke brukes til dykking! Bruker du en flaske stemplet med Å til dykking må du levere flasken på ny kontroll. Obs! Flasker brukt til paintball og airsoft kan ha vesentlig mer olje og fuktighet i seg da fylleanlegget ikke er tilegnet pusteluft. Disse flaskene bør derfor kontrolleres innvendig oftere enn hvert 5 år for å unngå skader på flasken som kan svekke dens styrke og levetid. 

Har du mange klistremerker eller tape på flasken din anbefaler vi at du fjerner dette før innlevering til service. Disse må av for å kunne inspisere flasken utvendig. Du risikerer ekstra tillegg i pris om våre teknikere må bruke tid på å fjerne dette. 

Privatpersoner er ikke direkte omfattet av arbeidstilsynet og følger i utgangspunktet EU sitt lovverk. Har du feks. egen kompressor og fyller kun flasker selv kan du i utgangspunktet kun trykkteste flasken hvert 5. år, men det pålegger deg også visuell inspespeksjon etter gjeldende regelverk som vil være dyrere og utfordrende å få til da det kreves ytterligere kurs og sertifisering. De fleste som utfører kontroll av dykkeflasker i Norge kan ikke gjøre dette. Fyller du flaskene dine på en dykkerklubb er du også underlagt arbeidstilsynets retningslinjer selv som ideel organisasjon. 

Tørrdrakter

Tørrdrakter er den biten av dykkerutstyret som holder oss varm og komfortabel. Det er dermed viktig å påse at de behandles riktig for å sikre at den holder seg tørr, tett og ikke byr på problemer. Man kan ofte gå lang tid før man sender inn drakten for kontroll. Det er som regel fordi man har en lekkasje eller en mansjett har røket. Det følger ofte med en manual med drakten du kjøper og dette anbefaler vi å lese. Følger du ikke manualen kan det i verste fall bety at garantien på drakten brytes og man blir sittende med kostnaden av reparasjon selv. 

Tørrdrakter består av en del forskjellige komponenter:

  • Materialet
  • Glidelås
  • Sko
  • Ventiler
  • Sømmer
  • Mansjetter
Glidelås

Glidelåsen er nok den mest kostbare delen av en tørrrakt å bytte og krever da ekstra nøye vedlikehold. Glidelåser kommer fra produsenter stort sett med kun ett års garanti, men kan med riktig vedlikehold vare vesentlig lenger. Fraser man seg dette vedlikeholder eller behandler glidlåsen på en måte som påfører ekstra slitasje vil den vare kortere. 

Mansjetter

De fleste dykkerdrakter er utstyrt med to typer mansjetter:

  • Armmansjetter
  • Halsmansjett

Disse kommer i forskjellige typer som Lateks, Silikon og Neopren, men den vanligste er definitivt lateks. Lateksmansjetter er den rimeligste, men er som alle mansjetter en slitasjedel som må byttes jevnlig. Hvor lenge en mansjett varer av flere faktorer, blant annet:

  • Vask og vedlikehold.
  • Eksponering til sollys.
  • Hvor fort drakten blir tørket.
  • Antall ganger brukt.
  • Belastning.
  • Hva slags henger blir brukt.

Der vi ofte ser at lateksmansjetter ryker raskest er pga. feil lagring. Lagrer du drakten feil kan mansjettene ryke vesentlig raskere. Vi anbefaler at drakten blir hengt på et tørt rom uten kjøleskap, fryser eller kompressor av noen type. Kjølekompressorer avgir ozon som dreper lateks fort. Unngå normale hengere som har stålfeste i topp som ligger inntil mansjetten. Heng drakten i en plasthenger eller en med aluminiumskrok. Når mansjettene er skylt med ferskvann eller tørket bør de med en gang påføres med tynt lag med talkumpulver eller smøres inn med ‘Seal Saver’. Her er førstnevnte å foretrekke. 

Det man skal se etter på lateksmansjetter er typisk små sprekker i materialet når den strekkes ut. Har mansjetten blitt klissete og avgir svart guffe er det på tide å bytte. En godt brukt mansjett kan også bli for slapp med mye bruk, men kan ellers se fint ut. Uansett vil det være smart og rimeligere å bytte mansjetten før den ryker spesielt om man skal ut på tur i Norge eller utlandet. Går man glipp av dykking fordi mansjetten røk så er det veldig kjedelig.

På armer så anbefaler vi å installere ringsystem der du selv kan bytte mansjett selv eller kjøpe en drakt som kommer med dette. Det finnes også ringsystem til hals som er nødvedig om man vil bruke silikonmansjett, men det er mer utfordrende å trykkprøve og teste en drakt med slik ring. 

Ventiler

Ventilene på tørrdrakten er der for å utligne trykket i drakten basert på den dybden man er. Dette er enkle, men makniske ventiler som i verste fall kan henge seg opp eller stenge seg igjen som vil føre til at man kan få problemer under dykket. Sørg for at disse er vel smurt og kontrollert for funksjon før de tas i bruk. 

Materialet

Materialet på de fleste tørrdrakter idag, neopren eller skalldrakter, er som regel rimelig bra greier. Hvilket materiale du bør ha på din drakt er avhengig av typen dykking di driver med og hvor mye slitasje materialer vil se. Et tykkere og mer slitesterks materiale vil være stivere og tyngre og vil gi drakten nedsatt bevegeligmet, men et tynnere lettere materiale vil være veldig bevegelig, men mer utsatt for punkthullskader. Uanhengig av materialet vil ikke punkthull som regel ikke være dekket av garantier. Det som gjelder med drakten er å hindre direkte mekanisk slitasje fra annet utstyr og andre deler av drakten. Følg produsentens anvisning ifht. jevnlig vedlikehold. 

Sømmer

Sømmene på drakten holder alt sammen. Dette er stort sett den mest slitesterke delen av drakten da materialet ofte er sydd sammen, limt og forsterket med kantbånd. For å redusere slitasje på sømmer er det viktig at man få en drakt som har god nok plass. Dykker man med en drakt som er for stram vil man alltid påføre unødvendig belastning på sømmene som da kan feile tidligere. Skal du reparere en sømlekkasje selv og drakten er innenfor garantiperiode er det viktig å forhøre seg med utsalgssted eller produsent for å forsikre seg om at reparasjonen man utfører ikke vil bryte garantien på drakten. Her kan praksis variere stort fra produsent til produsent. 

Sko

Hvilke type sko du har på drakten vil variere stort fra forskjellige produsenter og type drakt. En skoledrakt i neopren har typisk helt andre sko enn en skalldrakt for teknisk dykking. Det som er felles for alle sko er at de i så liten grad som mulig skal benyttes på land. Tørrdraktsko er ikke kostruert på samme måte som en tur eller joggesko og bør ikke behandles slik. Vår praksis er å gjøre klar dykkeplassen og sette opp alt utstyr før vi tar på oss drakt. Dette reduserer tid vi er i drakten og hvor mye belastning og slitasje som påføres. Skift gjerne også på et underlag som er flatt og rent som et kasselokk eller en skiftematte. Unngå å dykke med for små sko da dette vil føre til økt belastning av sømmer i skoene 

 

Dykkecomputer og Klokker

Dykkecomputer er ikke en del av utstyret man pleier å tenke at trenger service med mindre noe ikke funker, men visste du at det er enkelte produsenter som anbefaler årlig service? Det viktigste vi gjør er å skylle computer godt i ferskvann etter dykk for å å rense av salt og annet grums. Avhengig av hvilken type computer du har kan den kjøre på oppladbart eller engangsbatterier. Med jevne mellomrom må engangsbatterier byttes for at computeren eller klokken skal fortsette å fungere. Mange dykkecomputere kjører på vanlige knappcellebatteri som tilsynelatende kan byttes selv, men her er det viktig at man tenker seg om før byttet. 

Det er feks. viktig å tenke på det følgende:

  • Har jeg riktig batteri og spenning? Det finnes flere varianter av samme type
  • Har jeg O-ring og deler som byttes ut tilgjengelig?
  • Er computeren fortsatt dekket av garanti? Bytter man selv er det veldig sansynlig at denne brytes. 
  • Vet jeg hvordan jeg åpner computeren?
  • Har jeg riktig verktøy til å utføre byttet?
  • Finnes det fortsatt batteri og deler til computeren min?
  • Er det et sertifisert verksted som kan bytte i nærområdet?(OBS! Urmaker har ikke nødvendigvis riktig opplæring eller deler tilgjengelig)
  • Er min computer utsatt for skade fra statisk elektrisitet når den er åpen? Har jeg utstyr til å sikre meg mot dette?
  • m.m.

I disse dager er det heldigvis flere computere med brukerbyttbart batteri som gjør prosessen enkel. Det som da naturligvis er lurt å tenke på er å inspisere o-ringen på lokket, sjekke for skade, og smøre den inn med bittelitt silikonfett. Sørg for at tetteflaten er fri for grums eller annet som kan hindre god tetning og sjekk mens lokket skrus på at o-ringen ikke popper ut, men at den forsegler ordentlig. Les også computerens brukermanual så du er sikkert på at du følger produsentens anvisninger.

BCD og Vingesystem

En BCD / Vinge sin funksjon er å hjelpe dykkere med oppdriftskontroll, nedstigning, og holde oss flytende i overflaten. Den oppnår dette med en inflator, en lufttett blære og en eller flere overtrykksventiler. Dette er de delene vi er nødt til å sjekke at fungerer som de skal ellers kan vi potensielt få alvorlige problemer.  

Denne biten med utstyr går ofte glemt under utstyrssjekken og enkelte småfeil kan derfor utvikle seg over tid. Typiske problemer vi ser:

  • Inflator som er hard å aktivere eller lekker inn luft av seg selv
  • Overtrykksventiler som lekker helt eller slipper ut luft for tidlig
  • Små hull i blæren som lekker ut luft

Ingen av disse er spesielt heldige, men lar seg ofte utbedre avhegig av systemer du har. En inflator som lekker kan være på grunn av mye korrosjon i ventilen over lang tid og smøringen har gått av. Følger man opp vesten sin godt er det beste å ta service på inflatoren etter 1-2 for å bytte ut o-ringer, vaske av korrosjon og smøre opp. Venter man for lange kan kromen falle av delene og korrosjon vil bite seg ekstra godt fast. Har man dykket aktivt i 3-10 år og aldri tatt service på inflator er det ofte best å bytte ut med en helt ny inflator. Mange BCDer bruker idag et standard inflatorfeste som gjør at den passer flere typer inflatorer. 

Overtrykksventilen(OPV – Overpressure valve) kan til tider lekke gass fordi at den ikke tetter eller fordi fjæren er ødelagt eller blitt permanent kompimert. En annen årsak er slitasje eller skader på pakningen. Selv har vi opplevd at lang tid uten dykking kan føre til at salvannet som har ligget i blæren har tørket ut og saltet har krystalisert seg. Dette setter seg typisk sett i OPV og hindrer tetning eller korroderer på fjær. Dette vil stort sett la seg fikse ved å ta av OPV, skylle over og vaske OPV og blære ren for salt. Man kan også miste tetning pga. fremmedlegemer har kommet inn i blæren som dermed hindrer tetning. Har disse skadet tetteflaten eller pakningen må kanskje hele OPV eller blære byttes. Har du en BCD der inneblæren ikke kan byttes må du kanskje kjøpe ny. Velg derfor utstyret du kjøper med omhu ifht. levetid, muligheter for reparasjon og tilgjengelighet på reservedeler. 

Har blæren din fått et hull er det viktig å sjekke om dette er på grunn av et punkthull eller om lekkasjen sitter i søm der blæren er sveiset sammen. Førstnevnte er aldri dekket av garanti og er på grunn av en sterke makanisk skade. Er feilen i sømmen kan dette være en fabrikasjonsfeil og vil ofte være dekket under produktet garantiperiode. Ikke forsøk å reparere en blære på en BCD selv. Dette er en såpass kritisk del av utstyret at vi anbefaler å få blæren byttet med en ny. På vingesystemer er det veldig vanlig at innerblæren er en egen del som sitter under et beskyttelsestrekk. Ofte enkelt nok å demontere med glidelås eller borrelås. På disse typene kan man selv bytte innerblæren eller få hjelp av et verksted. På jakkevester er den mye mindre vanlig at inneblæren kan demonteres. Får du hull eller lekkasje i denne er det ikke lett å reparere, og den må kanskje byttes i en ny gjennom kjøp eller garantibytte. 

I tillegg til Inflator, Blære og OPV så består en BCD av en harness eller skulderstropp og et flaskefeste. Disse må også inspiseres jevnlig for slitasje og funksjon samt klips og fester. 

Når vi tester en BCD tar vi typisk en ytvendig visuell inspeksjon samt funksjonstest av inflatorer og OPV. Deretter trykksetter vi blæren og lytter etter lekkasjer. Oppdager vi ingenting vil vi la vesten forbli oppblåst i noen timer for å se om vesten mister trykk. Holder den trykk fint er vesten friskmeldt, har trykket tapt seg vil vi undersøke nøyere for lekkasjer og behandle disse deretter. 

Lykter

Lykter kan ofte bli oversett og glemt. De er som regel veldig robuste, tåler høyt trykk og har sjelden problemer. Dessverre er det enkelte ting som kan påvirke lyktens levetid. Bla. følgende:

  • Slagskader og mekanisk slitasje
  • Mangel på smøring av o-ringer som krever dette
  • Mangel på skylling og rens
  • Mangel på eller feil lading
  • Bruk av lykt på land og derav mangel på kjøling
  • Overbelastning  og feil bruk av kabler(Cannisterlykt)
  • Vanninntrengning og korrosjon

Noen av disse vil føre til at lykten slutter å fungere og kan ikke repareres, mens andre kan utbedres og lykten går tilbake til original funksjon. Kabelbrudd og bryterfeil er blant de vanligste feilene. Korrosjonsskader kan komme fra vannintregning pga. skitten eller ødelagt tetteflate, ursmurte o-ringer eller feil montering av lykt. Vanligvis betyr interne korrosjonsskader at lykten er vesentlig skadet og må repareres, og kan være kostbart. Er man heldig kan det være mindre skader og lykter overlever. Mangel på skylling kan påvirke galvanisk vandring mellom forskjellige deler av lykten og metallet korroderes bort eller deler setter seg fast. Dette kan ikke alltid fikses, og når det kan vil det som regel være kostbart. 

Bruker du lykten på land er det ikke lenger nødvendig kjøling tilgjengelig og elektronikken kan rett og slett overbelastes og brennes opp. LED pærer i dykkelykter er rimelig kraftige og avgir en del varme. Om disse ikke kjøles godt nok ned vil de få varmeskader og kan slutte å fungere. Dykkelykter er designer for bruk i vann og det er der de bør brukes. Test av lykt går fint, men hold den ikke på i mer enn nødvendig for å sjekke korrekt funksjon før dykk. 

Cannisterlykter har en kabel mellom lyktehodet og batteriet. Denne kabelen er valgt nøye for å fungere under vanlig bruk, men man skal fortsatt behandle lykten forsiktig. For mye bøying og belastning på kabelen vil slite den raskere enn normal bruk forventer og er som regel ikke dekket under garanti. Overbelastning kan skje ved at kabelen ikke føres skikkelig eller feks. bæring av lykt og batteri etter kabel. Kabelen er ikke et håndtak. 

Mange moderne batterier krever vedlikeholdslading. Unngår man å lade lykten på lang tid kan kapasiteten svekkes. Lader man også med feil type lader kan man direkte skade batteriet som gjør at det slutter å fungere. Bruk alltid laderen som følger med batteriet og følg manuelen til produktet ifht. rutiner rundt lading og vedlikeholdslading. 

Elektrisk Varme 

Elektriske varmesystemer har blitt veldig populært her i Norge og for dykking i kaldt vann. Disse systemene består av store batteripakker, kabler og gjennomføringer som alle tar slitasje ved bruk. Kabler på batteripakker, gjennomføringer og vester er slitasjedeler og må som regel byttes med jevne mellomrom. 

Disse produktene kommer naturligvis også med garantier fra produsenten, men det er opp til kunden å gjøre seg kjent med produktmanualen for korrekt bruk, og her ser vi stor variasjon på kunder. Noen behandler utstyret grovere og ikke på linje med vanlig bruk, mens andre behandler utstyret som det skal og trenger langs sjeldnere serviceinterval på slitedeler. Nøkkelord når det kommer til elektrisk varme er: Kabelbrudd

Kabelbrudd kommer av normal belastning over lang tid eller overbelastning over kort tid. Noen grunner til at kabler ryker tidlig kan være følgende:

  • Løfting av cannisterbatteri etter kabel
  • Feil posisjon av gjennomføring og derav feil belastning på kabel
  • Unnlate å ta av gjennomføring under sommersessongen(Unødvendig belastning)
  • Strekkskader, kontakter røskes løs fra hverandre. 
  • Repetert bretting av varmevest på tvers
  • m.m.

Alle kabler er ikke laget likt og vi har feks. sett at WAM E/O kabler har vart i over 3 år, mens andre kan vare rundt 1-2 sesonger. Selv om disse kablene er basert på en etablert standard betyr det ikke alltid at der er kompatible og legeringen på disse kan føre til økt korrosjon mellom ledere. Her gjelder det å forbedre koblingene ordentlig før dykket så man fortrenger saltvannet som vil sige inn i kontakten under nedstigning. Etter endt dykk er det også viktig å skylle kontaktene godt med ferskvann. Skal du dykke uten varmevest på et dykk, men du har gjennomføringen koblet til drakten? Da anbefaler vi i utgangspunktet at gjennomføringen taes av og normal innventil monteres. Om ikke dette er mulig eller ønskelig så bør en E/O blindplugg brukes. Samme prosedyre for forbereding av kabel gjelder mellom disse kontaktene. 

Mellom vesten og gjennomføringen sitter den en han og en hun-kobling. Disse er vannmotstandige kontakter, men ikke vanntette. Kommer det vann inn i drakten under bruk kan du risikere at disse korroderer. Vi ser også en del brudd på disse kablene, og det har mest med feil kabelføring å gjøre. Legger man kablene i drakten på en måte som påfører de stor belastning vil det være større risiko for brudd her. Heldivis er utbedring av dette ofte en kjapp jobb og noe vi veldig ofte gjør gratis for kunden så lenge det ikke påfører oss ekstra kostnader i deler. 

Får du brudd i kabelen(ikke varmtråden) på vesten kan det bety at hele kabelen bør byttes eller som oftest kortes ned med 2-4cm og plugg remonteres. Sistnevnte gjør vi for å spare kunden for reparasjonskostnader og vil føre til at kabelen fungerer som ny. Her må vi ofte bytte selve pluggen for å reparere, men dette er en liten kostnad. Å bytte kabelen er først aktuelt når bruddet sitter på en punkt der nedkortning ikke er nok for å reparere. Å bytte hele kabelen er noe dyrere, men gjør den også helt ny. 

Kabelbrudd i varmekablene er uhyre sjeldent. Dette skjer mest på gamle vester som har blitt brukt i mange år. For å reparere dette må produkter som regel sendes tilbake til produsent, og da kan det være rimeligere å kjøpe ny. For å unngå kabelbrudd er det viktig å ikke brette vesten på tvers. vesten kommer levert i en bag og brettet sammen på langs siden kablene i vesten sitter på tvers. Gjør du det én gang er ikke det noe problem, men repetert feilpakking vil kunne føre til brudd. 

Elektrisk Varme 

Elektriske varmesystemer har blitt veldig populært her i Norge og for dykking i kaldt vann. Disse systemene består av store batteripakker, kabler og gjennomføringer som alle tar slitasje ved bruk. Kabler på batteripakker, gjennomføringer og vester er slitasjedeler og må som regel byttes med jevne mellomrom. 

Disse produktene kommer naturligvis også med garantier fra produsenten, men det er opp til kunden å gjøre seg kjent med produktmanualen for korrekt bruk, og her ser vi stor variasjon på kunder. Noen behandler utstyret grovere og ikke på linje med vanlig bruk, mens andre behandler utstyret som det skal og trenger langs sjeldnere serviceinterval på slitedeler. Nøkkelord når det kommer til elektrisk varme er: Kabelbrudd

Kabelbrudd kommer av normal belastning over lang tid eller overbelastning over kort tid. Noen grunner til at kabler ryker tidlig kan være følgende:

  • Løfting av cannisterbatteri etter kabel
  • Feil posisjon av gjennomføring og derav overbelastning på kabel
  • Unnlate å ta av gjennomføring under sommersessongen(Unødvendig belastning)
  • Strekkskader, kontakter røskes løs fra hverandre. 
  • Repetert bretting av varmevest på tvers
  • m.m.

Alle kabler er ikke laget likt og vi har feks. sett at WAM E/O kabler har vart i over 3 år, mens andre kan vare rundt 1-2 sesonger. Selv om disse kablene er basert på en etablert standard betyr det ikke alltid at der er kompatible og legeringen på disse kan føre til økt korrosjon mellom ledere. Her gjelder det å forbedre koblingene ordentlig før dykket så man fortrenger saltvannet som vil sige inn i kontakten under nedstigning. Etter endt dykk er det også viktig å skylle kontaktene godt med ferskvann. Skal du dykke uten varmevest på et dykk, men du har gjennomføringen koblet til drakten? Da anbefaler vi i utgangspunktet at gjennomføringen taes av og normal innventil monteres. Om ikke dette er mulig eller ønskelig så bør en E/O blindplugg brukes. Samme prosedyre for forbereding av kabel gjelder mellom disse kontaktene. 

Mellom vesten og gjennomføringen sitter den en han og en hun-kobling. Disse er vannmotstandige kontakter, men ikke vanntette. Kommer det vann inn i drakten under bruk kan du risikere at disse korroderer. Vi ser også en del brudd på disse kablene, og det har mest med feil kabelføring å gjøre. Legger man kablene i drakten på en måte som påfører de stor belastning vil det være større risiko for brudd her. Heldivis er utbedring av dette ofte en kjapp jobb og noe vi veldig ofte gjør gratis for kunden så lenge det ikke påfører oss ekstra kostnader i deler. 

Får du brudd i kabelen(ikke varmtråden) på vesten kan det bety at hele kabelen bør byttes eller som oftest kortes ned med 2-4cm og plugg remonteres. Sistnevnte gjør vi for å spare kunden for reparasjonskostnader og vil føre til at kabelen fungerer som ny. Her må vi ofte bytte selve pluggen for å reparere, men dette er en liten kostnad. Å bytte kabelen er først aktuelt når bruddet sitter på en punkt der nedkortning ikke er nok for å reparere. Å bytte hele kabelen er noe dyrere, men gjør den også helt ny. 

Kabelbrudd i varmekablene er uhyre sjeldent. Dette skjer mest på gamle vester som har blitt brukt i mange år. For å reparere dette må produkter som regel sendes tilbake til produsent, og da kan det være rimeligere å kjøpe ny. For å unngå kabelbrudd er det viktig å ikke brette vesten på tvers. vesten kommer levert i en bag og brettet sammen på langs siden kablene i vesten sitter på tvers. Gjør du det én gang er ikke det noe problem, men repetert feilpakking vil kunne føre til brudd. 

Service av Suex Scooter

Det er viktig å vedlikeholde din Suex Scooter. Disse en enkelt nok en motor med en propell, men her er det både bevegelige og fastmonterte deler som kan ta skade ved utelatt service eller feil bruk.

På nye scootere fra Suex(Februar 2023) kommer scootere med 2 år. ordinær garanti, men denne kan utvides opp til 5 år, med årlig gjennomfør service. 

Siden motoren på scooter sitter på innsiden av kroppen og propellen sitter på utsiden er det en gjennomføring til akslingen på scooteren. Dette er en av de viktigste delene av scooteren å passe på. På en årlig sevice vil denne akslingen, smøres og poleres og sjekkes for skader. I tillegg blir scooteren vakuumtesten for å sikre at det ikke er noen lekkasjer.

Selv om vi har sett scootre fra Suex gå hele sitt bruksliv uten service er ikke dette noe vi anbefaler. Ved gjennomført service vil scooteren vare lenger og du vil i langt mindre grad risikere å måtte bytte dyre deler. 

Har du spørsmål til Utstyrsservice så kan du kontakte oss under: